Oppgave 6 – Allmennkringkasting

Trenger vi allmennkringkastere i Norge i dag?

Allmennkringkastere har som oppgave å spre informasjon og nyheter nasjonalt og i lokalsamfunn, og blir styrt av staten. Allmennkringkasting har vi hatt i Norge siden 1933. Det var NRK (Norsk Rikskringkasting) som fikk ansvaret for å informere om hva som skjedde i verden på daværende tidspunkt. Radio kom til Norge i 1923, men staten tok over denne virksomheten i 1933. En viktig grunn til det var at det skulle bli mulig for hele landet å ta inn riksprogrammer. (Schwebs & Østbye, 2013, s. 50) NRK fikk også ansvaret for oppbyggingen av fjernsynet. Programmet fikk da samme struktur som radioen.

Dagens allmennkringkastere er NRK, TV 2, Radio Norge og P4. NRK er stort sett finansiert på lisensinntekter, mens TV 2 er en kommersiell kanal som finansieres av reklameinntekter. NRK er ledende innen lokale nyheter, og gir informasjon om hva som skjer i de ulike delene av landet. NRK skal i sin helhet understøtte og styrke demokratiet, styrke norsk språk, identitet og kultur og være allment tilgjengelig. (NRK, 2009).TV 2 er en allmennkringkaster som tilbyr nyheter, aktualitetsprogrammer, sport og underholdning, (TV 2, 2016). Staten prøvde nå i 2016 å inngå en ny avtale med TV 2, for å opprettholde en kommersiell kringkaster i Norge. De vil bl.a. sikre daglige nyhetssendinger. TV 2 har per i dag ikke statsstøtte, men igjennom avtalen med staten er de sikret full distribusjon til hele landet. Ny avtale er foreløpig ikke inngått. (Elnan, Ingebrethsen, & Zakariassen, 2016)

I dagens samfunn trenger vi allmennkringkastere. Vi kan godt si at vi bare kan gå på nett for å finne nyheter, men vi trenger fortsatt noen som kan gå ut å finne nyhetene og plassere dem på nettet. Vi trenger allmennkringkastere som vi kjenner og har tillit til, og som kan sikre at vi får gode nyheter og bred mediedekning. Kringkastingen er like viktig som før, men det beveger seg over på en litt annen plattform. Og det er viktig at allmennkringkasterne klarer å tilpasse seg dette, noe de også gjør. NRK har en bra nettside, hvor vi kan se tv direkte og tidligere sendte program, og samme opplegg finner vi for radioen. TV 2 har også egen nettside for nyheter og egen side for tv programmer (TV 2 SUMO), med både direkte og tidligere sendte programmer.

Uten allmennkringkasterne, som er pålagt å oppdatere oss, får vi ikke den samme kvaliteten på informasjon om hva som skjer. Vi har alle et behov for å vite hva som skjer rundt oss. Det behovet vil ikke bli tilfredsstilt på samme måte hvis vi ikke har seriøse bedrifter som går inn for å gi oss god og sannferdig informasjon, som gjør at vi kan ta del i og engasjere oss mer i samfunnet rundt oss og ellers i verden.

Litteraturliste:

Schwebs, T., Østbye, H. (2013) Media i samfunnet, Det norske samlaget, 6. utgåve

Elnan, C., Ingebrethsen, C. & Zakariassen, G. (2016, 29. September) Hentet fra https://www.nrk.no/kultur/kulturministeren-far-kjeft-etter-tv-2-kuttene-1.13155914

NRK. (2009, 24. April) Hentet fra https://www.nrk.no/informasjon/dette-er-allmennkringkasting-1.6512112

TV2. (2016). Wikipedia. Hentet fra:  https://no.wikipedia.org/wiki/TV_2#Profil

Oppgave 5 – Mobile medier

Hva kjennetegner mobile medier? Drøft mobilitetens muligheter og utfordringer.

Mobilitet er et begrep som handler om å ha trådløs kontakt med andre uavhengig av hvor man er eller om man er i bevegelse. Da snakker vi om medier som f.eks. mobiltelefonen. Mobiltelefoni er ikke noe nytt. Det ble videreutviklet av Bell labs i 1947 og siden den gang har det stadig forandret seg, fra myntautomat på 60-tallet til håndholdte terminaler på 70-tallet. På 80-tallet, hvor en idé innen teleforskning var et personlig nummer som kunne indentifisere seg på ulike telefoner i sin nærhet og så få samtalen rutet dit, ble dette konseptet omgjort til en personlig telefon som vi dag kjenner som mobiltelefonen.

De siste årene har vi blitt kjent med smarttelefonen, spesielt via Iphone som ble introdusert av Steve Jobs i 2007. Denne introduksjonen representerer et vendepunkt i utviklingen. Her ble dataindustrien og teleindustrien satt sammen. Smarttelefonen har gitt oss mange muligheter innenfor en og samme enhet. I tillegg til å ringe og sende meldinger er vi er tilkoblet til internett. Via apper som messenger, facebook, twitter, instagram, snapshat osv. kan vi kommunisere med andre mennesker på ulike måter. Men smarttelefonen kan gjøre så mye mer. Det er nå en enhet for innhenting av informasjon, vi kan skrive ned notater, vi har en digital kalender hvis vi må huske noe, vi kan raskt og enkelt ta bilder og video. Mulighetene er mange. Stort sett det meste vi trenger for å huske noe, få vite nyheter, kunne kommunisere med andre, underholdning og andre hverdagslige ting er samlet på et sted. Mobiltelefonen kan vi, takket være trådløs dekning og internett, ta med oss stort sett hvor som helst. Mobiltelefonen har altså blitt en mulitimediaterminal som har funksjoner ut i fra brukerens behov.

Dette gir også noen utfordringer. Mobiltelefonen, takket være alle dens muligheter, tar stadig vekk mer og mer fokus. Hjemme i sofaen kan alle sitte på hver sin telefon, og selv om man da sitter rett ved siden av hverandre kan det likevel føles som om man er langt fra hverandre. Å være tilstedeværende er viktig når man er sammen med andre mennesker og for opprettholde sosiale bånd. Selv om mobiltelefonen gir oss muligheten til å kommunisere med andre mennesker hele tiden, så er vel de du har rundt deg der og da viktigere å fokusere på? 

Litteraturliste

Hannemyr, G., Liestøl, G., Lüders, M. & Rasmussen, T. (2015) Digitale medier. Teknologi – Anvendelser - Samfunn. Oslo: Universitetsforlaget

Oppgave 4 - Sosiale medier

Hva kjennetegner sosiale medier? Diskuter personvern og opphavsrett i sosiale medier.

Sosiale medier gjør det i dag mulig for oss å kommunisere med flere mennesker på en helt annen måte enn før. Vi kan opprettholde våre relasjoner selv om de er milevis unna. Og med bare noen få tastetrykk, så får man kontakt med omverdenen på en annen måte enn man gjør i virkeligheten.

Sosiale medier er et sekkebegrep som omfatter ulike nettverks-tjenester som f.eks. facebook, twitter, youtube, instagram, blogger og wordpress. Disse tjenestene legger til rette for brukerskapt innhold og interaksjon mellom deltakere, hvor innholdet som publiseres er helt eller delvis offentlig tilgjengelig. (Hannemyr, Liestøl, Lüders & Rasmussen, s. 99-100). De fleste bruker sosiale medier som en informasjonskanal og ser heller på hva andre legger ut. Bruken er forskjellig og mengden av innhold man legger ut varierer fra person til person.

Personvern dreier seg om ivaretakelse av personlig integritet, herunder ivaretakelse av enkeltindividets mulighet for privatliv, selvbestemmelse og selvutfoldelse. (Hannemyr, Liestøl, Lüders & Rasmussen, s. 160). Personvern blir også formulert i menneskerettserklæringen og sier i hovedsak at vi har rett til å selv bestemme hva andre skal vite om oss. Det kan være lurt å ta i bruk personverninnstillinger på de ulike nettverkstjenestene slik at ikke alt vi gjør blir tilgjengelig for alle. Vi har altså til en viss grad mulighet til å begrense hvem som skal vite hva om oss, i hvert fall deltakere seg imellom. 

Sosiale media og personvern er en vrien kombinasjon siden vi deler personlig informasjon med et uoversiktlig publikum. Sosiale media er med på å viske ut grensen mellom det private og det offentlige, og det er vanskelig å tilpasse hvordan vi fremstiller oss selv på nettet. Vi har også lite kontroll over hva andre publiserer om oss, eller republisering av det vi selv har publisert.

Opphavsretten formuleres slik; den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket. Dette gjelder også digitale åndsverk og digitale medier på lik linje med andre verk og medier. (Hannemyr, Liestøl, Lüders & Rasmussen, s. 168). Alt innhold som vi har laget er vårt eget, selv om det ikke har blitt publisert. Men det er svært vanskelig å kontrollere om andre bruker våre verk uten lov. Hva med bilder vi legger ut på f.eks. instagram og facebook? Vi kan ikke kontrollere om noen kopierer disse og bruker det til noe annet. Selv om det ikke er lov å publisere bilder av andre uten deres samtykke virker det ikke som om det påvirker bildedelingen som skjer i dag. Det er viktig at vi respekterer opphavsretten til andre, og spørre om lov før man bruker noe andre har laget eller om lov til å legge ut bilder av andre. 

Litteraturliste:

Hannemyr, G., Liestøl, G., Lüders, M. & Rasmussen, T. (2015) Digitale medier. Teknologi – Anvendelser - Samfunn. Oslo: Universitetsforlaget