Fjernsynets
historie og endring i den digitale utviklingen
De første prøvebildene til fjernsynet kom på
1920-tallet. Noen år senere kom de første prøvesendingene i USA og England. I
1936 startet de første ordinære sendingene i London, hos BBC.
I Norge kom fjernsynet sent i gang, men utbyggingen
skjedde raskt. Her kom de første prøvesendingene først i 1954, noe som var
relativt sent i forhold til mange andre land. I 1960 ble fjernsynet erklært
offisielt åpnet av HM Kong Olav. Det var NRK som fikk ansvaret for oppbyggingen
av fjernsynet. Programmet fikk da samme struktur som radioen. Finansieringsformen
fulgte også, nemlig lisensen. Den betaler vi fortsatt på den dag i dag (2016). Sendingene
foregikk i sort/hvitt, og i 1972 ble det sendt prøvesendinger med farger. Først
i 1975 ble det ordinære TV-sendinger i farger på NRK. Det var lenge bare en
kanal, men i 1988 kom både TV3 og TVNorge, og i 1991 kom TV2 – en reklamefinansiert
kanal. NRK fikk dermed konkurranse. Siden den gang har det kommet flere kanaler
med sine programmer.
Fjernsynet er et to-sanselig medium, som krever både
hørsel og syn. Man kunne kanskje tro at det ville stoppe opp kommunikasjonen og
andre aktiviteter på grunn av det, men det viser seg at fjernsynet er det mest
sosiale mediet hvor man da sitter sammen og ser, snakker og diskuterer om
programmene.
Fjernsynet har endret seg de siste årene. I dag har vi
mulighet til å se TV når vi vil og hvor vi vil. Det økende tallet på kanaler og
programmer er med på å gjøre TV-mediet mer individualisert. Fremover vil
betal-tv på nett være mer populært. Eksempler på slike tjenester er Netflix og TV2
Sumo. Dette gir oss som forbrukere et mer tilpasset og individualisert tilbud,
hvor vi kan bestemme selv hva vi vil se og når vi vil se det. Mulighetene er
mange. Og ikke minst så kan vi unngå reklame.
Med tanke på dagens oppbygging av NRK er det veldig
fint å slippe all den reklamen. Denne kanalen er et fristed, med tanke på all
reklamen i og etter programmer man ønsker å se. I følge en undersøkelse fra
2003 om TV-lisensen, var det stor støtte hos det norske folket, hvor hele 48
prosent var for en lisensfinansiert allmennkringkaster (dagens ordning), fremfor
en reklamefinansiert løsning.
Fjernsynet er på vei inn i riktig retning med tanke på
digitaliseringen som verden står overfor. Men det er viktig at vi ikke blir
sittende foran en liten skjerm alene i mørket hele tiden (som dagens unge ofte
gjør), fremfor å sitte sammen i stua hvor vi kan ha den lange, opphetede
diskusjonen med hverandre når vi ser på den ordinære sendingen av «Debatten» på
NRK.
Litteraturliste:
Schwebs, T., Østbye, H. (2007) Media i samfunnet, Det norske samlaget, 5. utgåva
Fordal, J. A., (2015, 7. Desember) Hentet fra: https://www.nrk.no/organisasjon/fjernsynets-historie-1.6512060
(Måtte låne en eldre versjon av boka «media i
samfunnet», men har etter denne oppgaven 6.utgaven tilgjengelig)