tirsdag 4. oktober 2016

Oppgave 2 - Mediesystem



Fjernsynets historie og endring i den digitale utviklingen 

De første prøvebildene til fjernsynet kom på 1920-tallet. Noen år senere kom de første prøvesendingene i USA og England. I 1936 startet de første ordinære sendingene i London, hos BBC.

I Norge kom fjernsynet sent i gang, men utbyggingen skjedde raskt. Her kom de første prøvesendingene først i 1954, noe som var relativt sent i forhold til mange andre land. I 1960 ble fjernsynet erklært offisielt åpnet av HM Kong Olav. Det var NRK som fikk ansvaret for oppbyggingen av fjernsynet. Programmet fikk da samme struktur som radioen. Finansieringsformen fulgte også, nemlig lisensen. Den betaler vi fortsatt på den dag i dag (2016). Sendingene foregikk i sort/hvitt, og i 1972 ble det sendt prøvesendinger med farger. Først i 1975 ble det ordinære TV-sendinger i farger på NRK. Det var lenge bare en kanal, men i 1988 kom både TV3 og TVNorge, og i 1991 kom TV2 – en reklamefinansiert kanal. NRK fikk dermed konkurranse. Siden den gang har det kommet flere kanaler med sine programmer.

Fjernsynet er et to-sanselig medium, som krever både hørsel og syn. Man kunne kanskje tro at det ville stoppe opp kommunikasjonen og andre aktiviteter på grunn av det, men det viser seg at fjernsynet er det mest sosiale mediet hvor man da sitter sammen og ser, snakker og diskuterer om programmene.

Fjernsynet har endret seg de siste årene. I dag har vi mulighet til å se TV når vi vil og hvor vi vil. Det økende tallet på kanaler og programmer er med på å gjøre TV-mediet mer individualisert. Fremover vil betal-tv på nett være mer populært. Eksempler på slike tjenester er Netflix og TV2 Sumo. Dette gir oss som forbrukere et mer tilpasset og individualisert tilbud, hvor vi kan bestemme selv hva vi vil se og når vi vil se det. Mulighetene er mange. Og ikke minst så kan vi unngå reklame.

Med tanke på dagens oppbygging av NRK er det veldig fint å slippe all den reklamen. Denne kanalen er et fristed, med tanke på all reklamen i og etter programmer man ønsker å se. I følge en undersøkelse fra 2003 om TV-lisensen, var det stor støtte hos det norske folket, hvor hele 48 prosent var for en lisensfinansiert allmennkringkaster (dagens ordning), fremfor en reklamefinansiert løsning.

Fjernsynet er på vei inn i riktig retning med tanke på digitaliseringen som verden står overfor. Men det er viktig at vi ikke blir sittende foran en liten skjerm alene i mørket hele tiden (som dagens unge ofte gjør), fremfor å sitte sammen i stua hvor vi kan ha den lange, opphetede diskusjonen med hverandre når vi ser på den ordinære sendingen av «Debatten» på NRK. 


Litteraturliste:
 
Schwebs, T., Østbye, H. (2007) Media i samfunnet, Det norske samlaget, 5. utgåva

Fordal, J. A., (2015, 7. Desember) Hentet fra: https://www.nrk.no/organisasjon/fjernsynets-historie-1.6512060 

(Måtte låne en eldre versjon av boka «media i samfunnet», men har etter denne oppgaven 6.utgaven tilgjengelig)